Bokmålsordboka
anstrenge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anstrenge | anstrenger | anstrengte | har anstrengt | anstreng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anstrengt + substantiv | anstrengt + substantiv | den/det anstrengte + substantiv | anstrengte + substantiv | anstrengende |
Opphav
fra tysk; etterleddet samme opprinnelse som norrønt strengja ‘drive hardt’Betydning og bruk
- bruke krefter;
Eksempel
- anstrenge øynene
Faste uttrykk
- anstrenge seggjøre sitt beste
- anstrenge seg til ingen nytte;
- anstrenge seg til det ytterste for å få et bra resultat;
- jeg måtte anstrenge meg for å høre hva han sa