Artikkelside

Bokmålsordboka

grunnform

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen grunnformgrunnformengrunnformergrunnformene
hunkjønnei/en grunnformgrunnforma

Betydning og bruk

  1. opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;
    grunnleggende eller vanligste form noe har
  2. i språkvitenskap: ubøyd form;
    ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
    Eksempel
    • ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
  3. i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Eksempel
    • elevene leter etter grunnformene i naturen
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;
    gjennomsnittlig fysisk tilstand
    Eksempel
    • en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur