Bokmålsordboka
gris 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gris | grisen | griser | grisene |
Opphav
norrønt gríssBetydning og bruk
- husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne;tamsvin
Eksempel
- stell av kyr og gris;
- slakte grisen;
- grisen ligger i bingen
- urenslig eller slurvete person
Eksempel
- æsj, din gris!
- uanstendig eller umoralsk person
Eksempel
- han er en gammel gris
- kortspill for barn
Faste uttrykk
- [hyle|skrike] som en stukket grisskrike høyt og skjærende, særlig av smerte
- alt går i grisenuttrykk for ikke å være kresen
- fy til grisenbrukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
- fy til grisen for en gjeng!
- ikke ligne grisenvære uhørt eller uakseptabel;
være dårlig eller meningsløs- budsjettet ligner ikke grisen