Bokmålsordboka
gretten
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gretten | grettent | gretne | gretne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| gretnere | gretnest | gretneste |
Opphav
norrønt gretta ‘grine’Betydning og bruk
sur, misfornøyd, grinete