Bokmålsordboka
gravere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gravere | graverer | graverte | har gravert | graver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gravert + substantiv | gravert + substantiv | den/det graverte + substantiv | graverte + substantiv | graverende |
Opphav
fra fransk; beslektet med grave (2Betydning og bruk
risse inn bokstaver eller figurer i en hard overflate (glass, metall, tre eller lignende)
Eksempel
- gravere initialer på sølvbestikket;
- gravere inn navn i ringen