Bokmålsordboka
godtgjørelse
substantiv hankjønn
godtgjøring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en godtgjørelse | godtgjørelsen | godtgjørelser | godtgjørelsene |
| en godtgjøring | godtgjøringen | godtgjøringer | godtgjøringene | |
| hunkjønn | ei/en godtgjøring | godtgjøringa | ||
Betydning og bruk
penger (eller noe annet) som brukes til å godtgjøre (1) noe;
betaling, lønn, påskjønnelse;
Eksempel
- få godtgjørelse for ekstraarbeidet