Bokmålsordboka
glød
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en glød | gløden | gløder | glødene |
Opphav
norrønt glóð, flertall glǿðr; beslektet med glo (1Betydning og bruk
Eksempel
- ha glød i kinnene
- sterk interesse, entusiasme, lidenskap
Eksempel
- snakke med glød for en sak;
- miste gløden;
- mangle glød;
- hun er uten glød