Bokmålsordboka
gjemme 2, gjømme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å gjemme | gjemmer | gjemte | har gjemt | gjem! |
å gjømme | gjømmer | gjømte | har gjømt | gjøm! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
gjemt + substantiv | gjemt + substantiv | den/det gjemte + substantiv | gjemte + substantiv | gjemmende |
gjømt + substantiv | gjømt + substantiv | den/det gjømte + substantiv | gjømte + substantiv | gjømmende |