Bokmålsordboka
gebrokken
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gebrokken | gebrokkent | gebrokne | gebrokne |
Opphav
av tysk gebrochen ‘brutt’, perfektum partisipp av brechen ‘bryte, brekke’Betydning og bruk
om uttale av fremmed språk: ukorrekt, ubehjelpelig, med aksent (4)
Eksempel
- snakke gebrokkent norsk