Bokmålsordboka
fylde 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fylde | fylden | fylder | fyldene |
Opphav
fra dansk, jamfør norrønt fylli femininum, av full; samme opprinnelse som fylle (1Betydning og bruk
- rikelig mengde;overflod
Eksempel
- boka inneholder en fylde av opplysninger
- sterk og rund klang;jamfør klangfylde
Eksempel
- flygelet har en bemerkelsesverdig fylde
Faste uttrykk
- i tidens fyldepå det tidspunktet da tiden for noe er inne