Bokmålsordboka
fuge 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fuge | fugen | fuger | fugene |
Opphav
fra tysk; beslektet med føye (2Betydning og bruk
mellomrom eller skøyt mellom to elementer av en konstruksjon, for eksempel stykker av stein eller tre
Eksempel
- fugene mellom flisene;
- de oppdaget en sprekk i en fuge i taket