Bokmålsordboka
forutanelse
substantiv hankjønn
forutaning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forutanelse | forutanelsen | forutanelser | forutanelsene |
| en forutaning | forutaningen | forutaninger | forutaningene | |
| hunkjønn | ei/en forutaning | forutaninga | ||
Betydning og bruk
anelse (1) eller fornemmelse på forhånd om at noe (ubehagelig) skal skje
Eksempel
- han ble grepet av en forutanelse;
- alle mine verste forutanelser slo til