Bokmålsordboka
fortrinn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et fortrinn | fortrinnet | fortrinn | fortrinnafortrinnene |
Opphav
fra lavtysk opprinnelig ‘skritt framover, rett til å gå foran’; av for- (1Betydning og bruk
god egenskap, kvalitet (1);
Eksempel
- hun har et særlig fortrinn;
- indre og ytre fortrinn;
- fortrinn og mangler