Bokmålsordboka
forsete
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et forsete | forsetet | forseter | forsetaforsetene |
Opphav
norrønt forsæti; av for- (1Betydning og bruk
- fremste bilsete;
Eksempel
- vil du sitte i forsetet?
- høyre forsete
- ledelse av et møte;
Eksempel
- ha forsetet;
- kongen fører forsete