Bokmålsordboka
forlate
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forlate | forlater | forlot | har forlatt | forlat! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forlatt + substantiv | forlatt + substantiv | den/det forlatte + substantiv | forlatte + substantiv | forlatende |
Opphav
fra lavtysk ‘la fare, fjerne seg fra’; av for- (2Betydning og bruk
- dra bort fra;slutte med (å følge)
Eksempel
- forlate stedet;
- han forlot kone og barn;
- til slutt måtte kapteinen forlate skipet;
- etter skandalen forlot hun politikken for godt
- i eldre bibelspråk: tilgi
Eksempel
- forlat oss vår skyld!
Faste uttrykk
- forlate seg påvære sikker på;
stole på- det kan du forlate deg på!