Bokmålsordboka
forgjenger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forgjenger | forgjengeren | forgjengere | forgjengerne |
Opphav
fra tysk; av for- (1 og -gjengerBetydning og bruk
person som var før en i stillingen;
motsatt etterfølger
Eksempel
- hun takket sin forgjenger