Bokmålsordboka
fordra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fordra | fordrar | fordrofordrog | har fordradd | fordra! |
| har fordratt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fordradd + substantiv | fordradd + substantiv | den/det fordradde + substantiv | fordradde + substantiv | fordragende |
| fordratt + substantiv | fordratt + substantiv | den/det fordratte + substantiv | fordratte + substantiv | |
Uttale
fårdraˊOpphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
holde ut;
tåle, like
Eksempel
- jeg kan ikke fordra henne;
- hun fordrar ikke trekkspillmusikk