Bokmålsordboka
forbløffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbløffe | forbløffer | forbløffa | har forbløffa | forbløff! |
| forbløffet | har forbløffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forbløffa + substantiv | forbløffa + substantiv | den/det forbløffa + substantiv | forbløffa + substantiv | forbløffende |
| forbløffet + substantiv | forbløffet + substantiv | den/det forbløffede + substantiv | forbløffede + substantiv | |
| den/det forbløffete + substantiv | forbløffete + substantiv | |||