Bokmålsordboka
flenge 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en flenge | flengen | flenger | flengene |
hunkjønn | ei/en flenge | flenga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en flenge | flengen | flenger | flengene |
hunkjønn | ei/en flenge | flenga |