Bokmålsordboka
flekke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flekke | flekker | flekket | har flekket | flekk! |
| flekte | har flekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flekket + substantiv | flekket + substantiv | den/det flekkede + substantiv | flekkede + substantiv | flekkende |
| den/det flekkete + substantiv | flekkete + substantiv | |||
| flekt + substantiv | flekt + substantiv | den/det flekte + substantiv | flekte + substantiv | |
Opphav
beslektet med norrønt flaka ‘stå åpen, gape’Betydning og bruk
- kløyve eller dele på langs
Eksempel
- flekke fisk
- rive, skjære eller hogge av i flak;flå av
Eksempel
- flekke barken av treet;
- flekke never
- avdekke eller eksponere ved å ta av ytre lag
Faste uttrykk
- flekke tennervise tanngarden for å virke truende
- hunden flekte tenner og knurret