Bokmålsordboka
fasong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fasong | fasongen | fasonger | fasongene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin factio ‘handling’ av facere ‘gjøre’Betydning og bruk
Eksempel
- fasongen på vasen;
- kjolen har fin fasong;
- genseren mistet farge og fasong etter vasken
- som etterledd i ord som
- hårfasong
- timeglassfasong
Faste uttrykk
- få fasong påfå skikk, orden eller system på
- få skikkelig fasong på forsvarsspillet