Bokmålsordboka
far 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en far | faren | fedre | fedrene | 
Opphav
norrønt faðir; samme opprinnelse som fader (2Betydning og bruk
- mann som har barnEksempel- bli far;
- far og sønn;
- faren til Anne;
- en streng far;
- han var som en far for oss;
- faren min er elektriker;
- les en historie for oss, far!
 
- i flertall: forfedreEksempel- landet som fedrene bygde
 
- særlig om Gud: beskytter (1)Eksempel- himmelske Far;
- paven er alle katolikkers far
 
- Eksempel- lovens far
 
- i tiltale til gutt eller mannEksempel- å nei, far, den går ikke!
 
Faste uttrykk
- sjuende far i huset(etter folkeeventyret Den sjunede far i huset) eldre, gretten person som følger med på alt og vil ha det avgjørende ordet- sitte som sjuende far i huset og følge med