Bokmålsordboka
famle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å famle | famler | famla | har famla | faml!famle! |
| famlet | har famlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| famla + substantiv | famla + substantiv | den/det famla + substantiv | famla + substantiv | famlende |
| famlet + substantiv | famlet + substantiv | den/det famlede + substantiv | famlede + substantiv | |
| den/det famlete + substantiv | famlete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med fomleBetydning og bruk
gripe usikkert, klosset eller forsiktig;
lete for å finne
Eksempel
- famle etter fyrstikker;
- famle seg fram;
- famle i blinde;
- famle etter ordene