Artikkelside

Bokmålsordboka

eventyr

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et eventyreventyreteventyreventyraeventyrene

Opphav

norrønt ævintýr(r), gjennom lavtysk; fra middelalderlatin adventura ‘hending’

Betydning og bruk

  1. folkelig, oppdiktet fortelling uten forankring i tid og rom, og der grensene mellom fantasi og virkelighet er utvisket
    Eksempel
    • lese eventyr for barna;
    • kan du fortelle meg et eventyr?
    • har du hørt eventyret om de tre bukkene Bruse?
  2. spennende hending;
    Eksempel
    • dra på eventyr;
    • de har kastet seg ut i et økonomisk eventyr
  3. Eksempel
    • ha sine små eventyr;
    • hun har hatt noen eventyr på si
  4. noe underfullt;
    noe utrolig vakkert;
    Eksempel
    • oppleve det store eventyret;
    • reisen var et eventyr;
    • hun hadde på seg et eventyr av en kjole