Bokmålsordboka
eufori
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eufori | euforien | euforier | euforiene |
Opphav
fra gresk ‘velvære’Betydning og bruk
velvære framkalt av stimuli;
sterk lykkefølelse
Eksempel
- euforien var framkalt av et narkotisk stoff;
- han vekslet mellom eufori og svartsinn