Bokmålsordboka
etterligne, etterlikne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterligne | etterligner | etterligna | har etterligna | etterlign! |
| etterlignet | har etterlignet | |||
| å etterlikne | etterlikner | etterlikna | har etterlikna | etterlikn!etterlikne! |
| etterliknet | har etterliknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterligna + substantiv | etterligna + substantiv | den/det etterligna + substantiv | etterligna + substantiv | etterlignende |
| etterlignet + substantiv | etterlignet + substantiv | den/det etterlignede + substantiv | etterlignede + substantiv | |
| den/det etterlignete + substantiv | etterlignete + substantiv | |||
| etterlikna + substantiv | etterlikna + substantiv | den/det etterlikna + substantiv | etterlikna + substantiv | etterliknende |
| etterliknet + substantiv | etterliknet + substantiv | den/det etterliknede + substantiv | etterliknede + substantiv | |
| den/det etterliknete + substantiv | etterliknete + substantiv | |||