Bokmålsordboka
eskortere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eskortere | eskorterer | eskorterte | har eskortert | eskorter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| eskortert + substantiv | eskortert + substantiv | den/det eskorterte + substantiv | eskorterte + substantiv | eskorterende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
Eksempel
- eskortere presidenten gjennom byen;
- soldatene eskorterer en gruppe leger til sykehuset;
- politiet eskorterte den tiltalte inn i bygget