Bokmålsordboka
erme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et erme | ermet | ermer | ermaermene | 
Opphav
norrønt ermr femininum; av arm (1Betydning og bruk
stykke av klesplagg som dekker (en del av) armene
Eksempel
- en skjorte med lange ermer;
 - strikke ermene først;
 - montere ermene
 
Faste uttrykk
- brette opp ermenegjøre seg klar til innsats
 - ha i ermetha i reserve;
ha i bakhånd- ha en løsning i ermet
 
 - riste noe ut av ermetskaffe noe uventet;
trylle fram noe