Bokmålsordboka
enkjønnet, enkjønna
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| enkjønna | enkjønna | enkjønna | enkjønna |
| enkjønnet | enkjønnet | enkjønnede | enkjønnede |
| enkjønnete | enkjønnete | ||
Opphav
av en (2Betydning og bruk
om blomst: som har bare pollenbærere eller bare fruktemner;