Bokmålsordboka
parallellflytte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å parallellflytte | parallellflytter | parallellflytta | har parallellflytta | parallellflytt! |
| parallellflyttet | har parallellflyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| parallellflytta + substantiv | parallellflytta + substantiv | den/det parallellflytta + substantiv | parallellflytta + substantiv | parallellflyttende |
| parallellflyttet + substantiv | parallellflyttet + substantiv | den/det parallellflyttede + substantiv | parallellflyttede + substantiv | |
| den/det parallellflyttete + substantiv | parallellflyttete + substantiv | |||
Betydning og bruk
i matematikk: flytte eller forskyve en linje, figur eller lignende slik at alle linjer hele tiden er parallelle (2 med hverandre;