Bokmålsordboka
æreløshet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en æreløshet | æreløsheten | æreløsheter | æreløshetene | 
| hunkjønn | ei/en æreløshet | æreløsheta | ||
Betydning og bruk
- det å være æreløs (1)
- om eldre forhold: den tilstand å være æreløs (2, 3, 4), særlig som straff for visse forbrytelser som tyveri og falsk