Bokmålsordboka
ærekrenkelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ærekrenkelse | ærekrenkelsen | ærekrenkelser | ærekrenkelsene |
Betydning og bruk
mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;