Bokmålsordboka
kullrøyk, kullrøk, kølrøk, kølrøyk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kølrøk | kølrøken | kølrøker | kølrøkene |
| en kølrøyk | kølrøyken | kølrøykkølrøyker | kølrøykene |
| en kullrøk | kullrøken | kullrøker | kullrøkene |
| en kullrøyk | kullrøyken | kullrøyker | kullrøykene |
Betydning og bruk
tykk, svart røyk fra kull (2, 1) som brenner