Bokmålsordboka
eiendomsrett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eiendomsrett | eiendomsretten | eiendomsretter | eiendomsrettene |
Betydning og bruk
rett (2, 1) til å besitte eller råde over noe;
jamfør bruksrett
Eksempel
- den private eiendomsretten;
- overdra sønnen eiendomsretten til huset;
- miste eiendomsretten