Bokmålsordboka
vranglærer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vranglærer | vranglæreren | vranglærere | vranglærerne |
Betydning og bruk
person som forkynner en lære (1, 3) som er i strid med den godkjente læren;