Artikkelside

Bokmålsordboka

døyve

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å døyve	døyver	døyva	har døyva	døyv!
		døyvde	har døyvd
		døyvet	har døyvet
		døyvet	har døyvet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
døyva + substantiv	døyva + substantiv	den/det døyva + substantiv	døyva + substantiv	døyvende
døyvd + substantiv	døyvd + substantiv	den/det døyvde + substantiv	døyvde + substantiv
døyvet + substantiv	døyvet + substantiv	den/det døyvede + substantiv	døyvede + substantiv
døyvet + substantiv	døyvet + substantiv	den/det døyvete + substantiv	døyvete + substantiv

Opphav

norrønt deyfa ‘gjøre døv’

Betydning og bruk

gjøre svakere, mildere eller mindre;
svekke, dempe (1), lindre
Eksempel
- døyve sulten;
- døyve sorgen;
- døyve brannen;
- de døyvet skuffelsen;
- medikamenter som døyver smertene
- brukt som adjektiv
  rusen hadde en døyvende virkning
gjøre uskarp
Eksempel
- døyve eggen på et våpen
gjøre medgjørlig;
stagge (2)
Eksempel
- ingen greide å døyve henne

Faste uttrykk

døyve ned
dempe
døyve ned sansene