Bokmålsordboka
døme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et døme | dømet | dømedømer | dømadømene |
Opphav
norrønt dǿmi, av dømmeBetydning og bruk
et enkelt tilfelle som illustrerer en allmenn regel, representerer en gruppe eller lignende;
Eksempel
- gi døme på noe;
- et typisk døme
Faste uttrykk
- til dømesfor å nevne et døme;
for eksempel;
forkortet t.d.