Bokmålsordboka
årvåken
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| årvåken | årvåkent | årvåkne | årvåkne | 
Opphav
norrønt árvakr, opprinnelig ‘tidlig våken’, av ár ‘tidlig’ og vakr ‘våken’Betydning og bruk
som følger nøye med; 
Eksempel
- politiet har bedt folk være årvåkne;
- et årvåkent blikk