Bokmålsordboka
dyrking 2, dyrkning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dyrking | dyrkingen | dyrkinger | dyrkingene |
| en dyrkning | dyrkningen | dyrkninger | dyrkningene | |
| hunkjønn | ei/en dyrking | dyrkinga | dyrkinger | dyrkingene |
| ei/en dyrkning | dyrkninga | dyrkninger | dyrkningene | |
Betydning og bruk
det å dyrke eller bli dyrket
Eksempel
- dyrking av grønnsaker