Bokmålsordboka
dure
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dure | durer | dura | har dura | dur! |
duret | har duret | |||
durte | har durt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dura + substantiv | dura + substantiv | den/det dura + substantiv | dura + substantiv | durende |
duret + substantiv | duret + substantiv | den/det durede + substantiv | durede + substantiv | |
den/det durete + substantiv | durete + substantiv | |||
durt + substantiv | durt + substantiv | den/det durte + substantiv | durte + substantiv |
Betydning og bruk
- gi en skarpt brummende lyd
Eksempel
- fossen durer;
- det durer i ovnen
- drive på uten omsyn eller omtanke
Eksempel
- dure fram;
- han durte i vei