Bokmålsordboka
bruksting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bruksting | brukstingen | bruksting | brukstingabrukstingene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bruksting | brukstingen | bruksting | brukstingabrukstingene |