Bokmålsordboka
bjørkeløv, bjerkelauv, bjerkeløv, bjørkelauv
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bjerkelauv | bjerkelauvet | bjerkelauv | bjerkelauvabjerkelauvene |
| et bjerkeløv | bjerkeløvet | bjerkeløv | bjerkeløvabjerkeløvene |
| et bjørkelauv | bjørkelauvet | bjørkelauv | bjørkelauvabjørkelauvene |
| et bjørkeløv | bjørkeløvet | bjørkeløv | bjørkeløvabjørkeløvene |
Betydning og bruk
løv (1) på bjørk