Bokmålsordboka
åregaffel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en åregaffel | åregaffelen | åregafler | åregaflene |
Betydning og bruk
metallgaffel på esingen (2 der åra hviler når en ror
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en åregaffel | åregaffelen | åregafler | åregaflene |