Bokmålsordboka
staving
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en staving | stavingen | stavinger | stavingene |
| hunkjønn | ei/en staving | stavinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en staving | stavingen | stavinger | stavingene |
| hunkjønn | ei/en staving | stavinga | ||