Bokmålsordboka
åpenbar
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| åpenbar | åpenbart | åpenbare | åpenbare |
Opphav
norrønt opinberr; av lavtysk openbarBetydning og bruk
- som er helt tydelig for alle;
Eksempel
- en åpenbar løgn;
- en åpenbar misforståelse;
- åpenbare mangler
- brukt som adverb: tydeligvis
Eksempel
- han somlet og hadde åpenbart god tid;
- han var åpenbart beruset