Bokmålsordboka
dille 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dille | diller | dilla | har dilla | dill! |
| dillet | har dillet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dilla + substantiv | dilla + substantiv | den/det dilla + substantiv | dilla + substantiv | dillende |
| dillet + substantiv | dillet + substantiv | den/det dillede + substantiv | dillede + substantiv | |
| den/det dillete + substantiv | dillete + substantiv | |||
Opphav
av dalleBetydning og bruk
drive med meningsløse sysler;
rote omkring;
surre, tulle, tøyse
Eksempel
- dille rundt i butikker