Nynorskordboka
øksle
øksla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å økslaå øksle | økslar | øksla | har øksla | øksl!øksla!øksle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| øksla + substantiv | øksla + substantiv | den/det øksla + substantiv | øksla + substantiv | økslande |
Opphav
norrønt ǿxlaTyding og bruk
nye opp att (ei art av individ) med å bli (eller gje) opphav til nye individ;
avle fram, reprodusere
Døme
- øksle buskapen
Faste uttrykk
- øksle segformeire seg;
forplante seg- lemena økslar seg snøgt somme år