Nynorskordboka
ærend
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit ærend | ærendet | ærend | ærenda |
Opphav
norrønt erendi, ørendiTyding og bruk
- noko ein har planar om å gjere;gjeremål, ombod, oppdrag
Døme
- kva ærend hadde han?
- utføre eit ærend;
- eg har mange ærend eg treng å få gjort
- tur for å utføre eit gjeremål
Døme
- springe ærend for nokon;
- vere eit ærend i byen
- bod (1), melding
Døme
- han hadde eit ærend til meg i same stykket
Faste uttrykk
- eins ærendberre for éin ting
- han drog til byen eins ærend for å møte henne
- eit nødvendig ærendbrukt om å gå på do
- eg må berre ut i eit nødvendig ærend før vi kan byrje