Nynorskordboka
veve
veva
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vevaå veve | vev | vov | har vove | vev! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| voven + substantiv | vove + substantiv | den/det vovne + substantiv | vovne + substantiv | vevande |
Opphav
norrønt vefaTyding og bruk
- slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
Døme
- sitje og veve;
- ho vov eit teppe
- i overført tyding: blande, involvere
Døme
- veve seg inn i eit tankespinn
- prate tull;tulle, tøve
Døme
- veve i hop ei historie
Faste uttrykk
- veve samanblande
- veve sammen liv og miljø
- veve segflette eller vase seg i hop
- taumen vov seg inn i krattet