Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

verje 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei verjeverjaverjerverjene

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

  1. i jus: person oppnemnd til å styre med sakene (særleg formuen) til ein umyndig person;
    Døme
    • møte i retten med verje;
    • fødde verjer – foreldra
  2. Døme
    • ha noko i si verje
  3. (forsvars)våpen
    Døme
    • finne seg ein kjepp til verje